Det er mange ting å sette seg inn i når man begynner i kirurgisk spesialisering. I Norge er det lagt opp slik at det aller meste er opp til hver enkelt kandidat både hva angår rotasjonsforløp, dokumentering av tjeneste, progresjon og utfylling av operasjonslister. Her har vi samlet noen av spørsmålene som dukker opp underveis. Vi setter stor pris på spørsmål og tilbakemeldinger og vil besvare henvendelser så godt vi kan.
HVOR FINNER JEG KRAVENE OG OPERASJONSLISTENE FOR MIN SPESIALITET?
Kravene til spesialisering ligger nå under helsedirektoratets sider.
https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/spesialistutdanning-for-leger
For generell kirurgi finner du informasjonen du trenger her:
https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/spesialistutdanning-for-leger/generell-kirurgi
Kravene er under endring og operasjonslistene vil forandres ila de neste årene. Denne veiledningen tar utgangspunkt i det eksisterende systemet, men vil bli fortløpende oppdatert.
HVEM STÅR FOR GODKJENNINGEN AV SPESIALISERINGEN MIN?
Tidligere var det slik at spesialistkomiteene (utvalg i Legeforeningen) var ansvarlige for å definere kravene til spesialisering og også stod for godkjenning av spesialister. Dette ansvaret ligger nå hos Helsedirektoratet. Man må søke via hjemmesidene til HDIR og det er et utvalg der som avgjør om kravene er oppfylt. Utvalget har medlemmer som er foreslått av Legeforeningen samt direktoratets egne folk.
Helsedirektoratet jobber for øvrig for at dette ansvaret skal fordeles til de forskjellige helseforetakene, slik at det sitter komiteer i hvert enkelt helseforetak og godkjenner spesialister for sitt område. Legeforeningen er imot en slik ordning fordi det gir mindre sikkerhet for at feks en gastrokirurg i Tromsø kan det samme som en gastrokirurg i Kristiansand. Det kan oppstå situasjoner der foretaksledelsen i et område slipper igjennom kandidater lettere dersom man for eksempel har et stort behov for en viss type spesialister etter “bukken og havresekken”-prinsippet. Det vil dessuten bli et unødvendig stort apparat da man må finne dedikerte folk i alle foretakene. Tiden vil vise hvordan dette skal løses.
KRAV TIL TJENESTETID
For å bli generellkirurg etter dagens regler må man ha jobbet ved en kirurgisk avdeling i totalt 6 år, hvorav 3,5 må være med generell vaktordning. Generell vakt betyr at man går i et vaktsjikt der man tar imot problemstillinger fra alle grenspesialiteter, dvs gastro, uro, kar/thorax, mamma etc. Det betyr at dersom man jobber ved en avdeling hvor man går seksjonerte vakter (for eksempel thoraxkirurgi) kan denne tjenesten telle kun 2,5 år. Man må altså ha 3,5 år der man tar imot “alt” av kirurgi for å bli godkjent generellkirurg, dette er for å sikre at man eksponeres for tilstrekkelig mye akutte kirurgisk virksomhet. Foruten den tiden man skal gå i generelle vakter kan man gå seksjonert vakt, feks urologivakt, gastrovakt etc.
Det er viktig å vite at man under hele spesialiseringen må delta i avdelingens vaktordninger, det vil si at dersom man i en periode jobber kun dagtid ved en gastrokirurgisk avdeling som for eksempel postlege vil ikke dette kunne telles med i den totale tiden. Ved avdelinger der man ikke har vakt (feks enkelte mammakirurgiske seksjoner) teller likevel tjenestetiden fordi “ingen vakter” da er den gjeldende vaktordningen.
HVA MENES MED GRUPPE 1 OG GRUPPE 2 SYKEHUS?
Du har kanskje hørt noen si at de jobber ved et gruppe I sykehus. Helsedirektoratet stiller ulike krav for at kirurgiske avdelinger skal kunne utdanne spesialister, dette går på bredde og volum av prosedyrer, pasientgrunnlag, antall overleger etc. Egentlig er det feil å snakke om gruppe I sykehus, man bør heller snakke om en gruppe I avdeling, og det er også uttrykket helsedirektoratet bruker i sine regler.
For å bli en hvilken som helst type kirurg må du jobbe ved en godkjent utdanningsavdeling. Dette fremgår både av generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger § 4 og § 6. Godkjente utdanningsavdelinger deles så i gruppe I og gruppe II avdelinger, jf generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger § 9.
Til gruppe I avdelinger tilhører avdelinger ved universitetssykehus, større sentralsykehus og visse spesialsykehus, og det er krav til tjeneste innenfor gruppe I avdelinger i de ulike spesialiteter, vanligvis for en lengde på ½ – 1 ½ år. Listen for godkjente institusjoner i generellkirurgi ligger her: https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/spesialistutdanning-for-leger/artikler/godkjente-og-registrerte-utdanningsvirksomheter
For generellkirurgi er det altså flere av de mellomstore sykehusene som har gruppe I status, mens for andre spesialiseringer vil i praksis gruppe I bety et universitetssykehus. Det betyr at dersom du jobber ved en lokal karkirurgisk avdeling der man gjør nesten alt av karkirurgi (men seksjonen kun har status som gruppe II) og du kanskje har operert haugevis av aortaer der (og egentlig bare kunne tenke deg å gjøre det videre) kan du ikke kalle deg karkirurg før du har gjennomført tjeneste ved en avdeling med gruppe I status. Dette for å sikre at man som ferdig spesialist har tilstrekkelig bredde og dybdekunnskaper innen faget. Enkelte mindre sykehus har av ulike årsaker spesielt stor kompetanse innenfor en grenspesialitet og har derfor oppnådd gruppe I status for den avdelingen, mens resten av sykehuset kun er gruppe II.
Uansett gruppestatus stilles det egne krav til utdanningsinstitusjoner i spesialistutdanningen av leger. Det stilles krav til utdanningsinstitusjonenes struktur, herunder faglige nivå og krav til supervisjon. Det stilles videre krav til pasientgrunnlag, og det er krav til utdanningsplaner, utdanningsutvalg og veiledning.
ULIKE TYPER STILLINGER
B-gren stilling? Rotasjonsstilling? Nummerert stilling? Utlyst stilling?
Det er mange begreper og ganske forvirrende når noen spør hva slags stilling du går i. Tidligere var det slik at det var bestemt nasjonalt hvor mange utdanningsstillinger man skulle ha innenfor hvert fagfelt, og man hadde ulike nivåer, det vil si rotasjonsstilling og B-gren stilling. Det var også bestemt hvor mange slike stillinger man hadde på hvert sykehus og hver avdeling. Stillingene hadde nummer slik at for eksempel spesialitetskomiteen enkelt kunne vite at det var en godkjent stilling du hadde vært i for eksempel under din tjeneste som assistentlege i ortopedi på Lillehammer. Stillingen måtte også være utlyst for at tjenesten skulle telle. Slik er det ikke lenger. Det er nå fritt opp til helseforetakene å opprette stillinger der de oppfatter at det er fornuftig, og det er ikke noe overordnet system for hvor mange kirurger det utdannes i Norge. Det stilles krav til utdanningsstillinger som beskrevet i avsnittet “gruppe I og gruppe II” men så lenge disse er oppfylt kan sykehusene ha så mange stillinger de har lyst (og råd) til.
Stillingene på en seksjon er gjerne delt i rotasjonstillinger og B-grenstillinger (navnet er et slags relikvie fra tidligere stillingsnummer-system) hvor B-gren betyr at det er en stilling som er tilknyttet seksjonen og den som besitter stillingen er i grenspesialisering der. Dette i motsetning til en rotasjonsstilling der den som besitter denne nettopp roterer mellom seksjonene og enda ikke er øremerket en grenspesialitet. I praksis betyr dette at den som går i en B-grenstilling prioriteres med tanke på operasjoner, og vanligvis er en erfaren LIS som er ferdig med sine rotasjoner. Ved noen sykehus går B-grenistene egne vaktsjikt.
KAN JEG JOBBE I REDUSERT STILLING UNDER SPESIALISERINGEN?
Det er et minstekrav at man jobber 100% . For å få tjenesten godkjent 100 % til spesialiteten er det et vilkår at man har minst 35,5 timers arbeidsuke, eller 37,5 timer der hvor det ikke er vakter mellom kl 2000 og 0600. Dette gjelder uavhengig av avdelingens lengde på tjenesteplan.
INDIVIDUELL UTDANNINGSPLAN OG STANDARDATTEST
Man er selv ansvarlig for å sørge for at det fortløpende sendes inn individuell utdanningsplan med oppdatert operasjonsliste til helsedirektoratet. Det er vanligvis en ansvarlig overlege som samordner innsendelse en gang i året, vanligvis feb/mars.
Man er også selv ansvarlig for å sende inn sluttattest til helsedirektoratet når man slutter et sted og begynner i ny jobb. Dette kan gjøres i etterkant men vil gjerne medføre mye arbeid da man må rekonstruere hva som har skjedd, få signaturer etc.
KURS
Man er selv ansvarlig for å melde seg på kurs. I de fleste foretak er det normen at man får delta på kurs tilsvarende en arbeidsuke pr 6-mnd-periode. Det er vanligvis ansiennitet som avgjør hvem av assistentlegene som får dra på hvilket kurs dersom det oppstår samtidighetskonflikt, det kan derfor være lurt å forhøre seg med de andre på samme seksjon for å samkjøre prioriteringene. Generelt bør du melde deg på så mange kurs du kan, også må man heller melde seg av innen fristen dersom man ikke får grønt lys fra seksjonen.
Du finner litt mer om kurs og link til Kurskatalogen her: http://ungkir.no/utdanning/kurs/
HVA KAN JEG FORVENTE AV MIN VEILEDER OG HVORDAN FÅR JEG EN VEILEDER?
Alle LIS i kirurgi skal tildeles en veileder. Det er vanligvis slik at seksjonsleder bestemmer hvem dette skal være men det kan være fornuftig å komme med ønsker vedr dette dersom det er en overlege du har god kontakt med og som er interessert i å gi deg veiledning. Frem til nå har det vært veldig individuelt hvor tett kontakt man har med veilederen sin og kravene til faste veiledersamtaler har nok ikke vært oppfylt i særlig grad. Med nye spesialistregler er dette endret da det er færre formelle krav til sånn som operasjonslister og mer fokus på veiledning og vurdering av kompetanse.
Uansett er det viktig å ha en god veileder og at man jobber aktivt for å få mest mulig ut av veiledningen. Mester-svenn-forholdet er bilateralt og begge er ansvarlige for å følge opp. Veileder skal ha ansvaret for å kalle inn til den første veiledersamtalen, deretter er man begge ansvarlige for å sette av tid til veiledning. Veilederen din er ansvarlig for at du får den oppfølgingen du trenger faglig men skal også være en støtte i andre aspekter av jobben, for eksempel når det oppstår krevende situasjoner, dersom det er forhold som gjør at progresjonen stopper opp eller det er andre ting som må rettes opp for at du skal bli en god kirurg.
Å bli kirurg er ikke en menneskerett. Det er derfor også viktig at man i samtale med veileder kan få tilbakemelding på hvordan fremdriften er, om det er ting man må endre i jobben man gjør og ikke minst om det er forhold som tilsier at man kanskje bør velge en annen spesialitet. Det er sørgelig dersom man bruker mange år på kjempe seg igjennom spesialiseringsløpet for så å finne ut at man ikke passer så godt til å være kirurg allikevel.
Spør veilederen din når det er noe du lurer på, sett dere ned for å gå igjennom operasjonslister, se på hva du kan og hva du trenger å lære deg. Bruk vedkommende som den støtten vedkommende er ment å være! Og ikke minst, dersom veiledningen overhodet ikke fungerer; snakk med seksjonsleder, evt tillitsvalgte på avdelingen din og forsøk å finne en annen.
OPERASJONSLISTER
Som fersk kirurg må du lage et system for å ta vare på operasjonslistene dine. Noen skriver ut operasjonsbeskrivelser fortløpende, andre gjør det for eksempel en gang pr måned. Det kan være lurt å få rutine på dette med en gang, da det krever en del jobb å lete opp gamle operasjonsbeskrivelser fra operasjonsprogrammet eller lignende.
Listen ligger her: https://www.helsedirektoratet.no/tema/autorisasjon-og-spesialistutdanning/spesialistutdanning-for-leger/generell-kirurgi/anbefalte-laeringsaktiviteter
TA VARE PÅ ALLE PROSEDYRENE DINE!!
HVORDAN FÅ TID PÅ OPERASJONSSTUEN
Sjekk operasjonsprogrammet dagen før, eller enda tidligere om du er på en seksjon med god planlegging. Se på hvilke prosedyrer du kjenner til og hva du aldri har sett før. Velg deg gjerne noen prosedyrer som du prioriterer en periode slik at du får litt volum hvis spekteret er bredt der du jobber. Hvis du har god kontakt med veilederen din er dette noe dere bør gjøre sammen.
Forbered deg på operasjonen. Les deg opp på pasienten, gå igjennom prosedyren dersom du ikke kjenner den godt, les i Zollinger eller gå til sikre kilder på nettet. Websurg.com evt laparaskopi.nu (svensk) er et naturlig sted å begynne, og bruk Youtube, men med visse forbehold!
Heng deg på den du lærer mest av, og velg ut en operatør eller to som du prøver å få mest mulig operasjoner med. Det tar tid å bli kjent og det er en fordel å få flere operasjoner med samme operatør slik at man oppnår gjensidig tillit.
Vær en god assistent! Lær deg gangen i operasjonen, og prøv å hjelpe hovedoperatør ved å hele tiden være forberedt på neste trinn. I begynnelsen er det lurt å være mest observant og gjøre det du får beskjed om, intet mer intet mindre. Når du kjenner prosedyren og ser hvordan du kan bidra kan du gradvis vise mer eget initiativ. Klippe tråder, finne frem riktig hake på forhånd, stå klar med pinsetten når det trengs. Vis respekt for alle i teamet. Forhold deg mest mulig rolig (i det minste på overflaten!) og la operatør få styre hvor mye prat det skal være på stuen. Når alle ser at operasjonen flyter fint av sted med din assistanse får du være med igjen. Og igjen!
Hvis du er ny, veilederen din ikke vet etternavnet ditt og du aldri står oppført på operasjonsprogrammet; Spør den som er hovedoperatør om å få bli med å se, spør ALLTID “er det greit om jeg vasker meg?” (med et selvsikkert smil) hvis alternativet er å stå bak anestesidekket. Og ettersom du blir kjent med gangen underveis kan du assistere.
HVORDAN ØVE TEKNISKE FERDIGHETER?
Det er svært få steder i Norge i dag man tidlig får slippe til nok på operasjon til å bli en teknisk god kirurg. Derfor må man sørge for å oppnå grunnleggende ferdigheter også utenfor operasjonsfeltet. Knyteteknikk er grunnleggende, det samme gjelder suturering. Skopisk teknikk kan øves på simulator og D-box. Dersom det ikke er tilgang på D-box eller lignende der du jobber kan et mobilkamera, en skjerm og en pappeske gjøre samme nytten. Bli med på så mye kirurgi du kan, gjerne de mindre prestisjefylte prosjektene, benytt enhver anledning til å dissekere, revidere, sy og bruke hendene dine!
Det vanligste er at man som fersk kirurg begynner med enkle prosedyrer og dette legger et viktig grunnlag. Det kan virke litt kjedelig men alle små operasjoner som fjerning av føflekker, lipomer etc gir god trening på teknikk, instrumenthåndtering og er en god måte å lære seg selvstendig arbeid på. Øv deg på å gjøre ting systematisk og standardisert. Husk at du skal ha et stort antall inngrep i gruppen “chirurgia minor” slik at du dokumenterer alt!
HVORFOR ER DET VIKTIG Å VÆRE MED SOM ASSISTENT OGSÅ?
For å bli en god kirurg må man være kirurg så ofte man kan, dvs ved å tilbringe mest mulig tid på operasjonsstua. For å bli rent teknisk god må man gjøre mest mulig, dvs være hovedoperatør så ofte man kan, i begynnelsen er det ofte langt imellom hver gang det skjer. Det er derfor vesentlig med en del egentrening, dvs øve på det man måtte ha for hånden, det være seg bananer, julestek, rosenblader eller gamle sokker.
For all kirurgi gjelder det likevel at man må ha mest mulig TID i feltet, og da både som operatør og assistent. Litt avhengig av hvor avansert kirurgi man bedriver finnes det alltid en serie ting som kan gå galt. Desto mer avansert kirurgi, desto flere ting som kan gå galt. Og desto mer tid kreves for å få den nødvendige erfaringen. Å være en god kirurg handler først og fremst om å unngå at det går galt, men ikke minst når det går galt (og det gjør det!) håndtere det som skjer. For å unngå alt som kan gå galt må man ha sett alt som kan gå galt, eller ha blitt det fortalt så mange ganger at det føles som man har sett det. For å komme dit kreves en ting; tid. Komplikasjoner kommer ikke på bestilling. En anatomisk variant dukker opp når man minst venter det. En blødning er jo aldri planlagt. Men den kommer, og jo flere ganger du har vært med på å håndtere den jo bedre er du forberedt på å håndtere den neste som kommer. Bli med som assistent så ofte du kan og pris deg lykkelig hver gang det oppstår en ny situasjon som du kan lære av, helt uten at det fulle og hele ansvaret hviler på dine skuldre!