Framtidas kirurger kan få for smal kompetanse til å utføre de vanligste akuttoperasjonene på egen hånd. Det vil føre til at akuttkirurgien i Norge må sentraliseres, advarer kirurgene.
Helsedirektoratets forslag til ny spesialistutdanning for leger møter sterk kritikk fra norske kirurger.
Stridens kjerne er at generell kirurgi forsvinner fra spesialiseringen innen kirurgi – uten at den generelle kompetansen sikres andre steder i utdanningsløpet.
LES OGSÅ: Her går alarmen i Sykehus-Norge
Mens de fleste kirurger i dag er trent til å håndtere de vanligste akuttkirurgiske tilstandene, vil det ikke gjelde framtidas kirurger.
Det betyr at framtidas kirurger ikke vil ha kompetanse til å gå vakt på små og mellomstore sykehus, ta imot alvorlig skadde pasienter og utføre de vanligste akuttkirurgiske operasjonene på egen hånd.
I stedet blir de avhengig av større team med spesialister, som bare vil kunne samles på de store sykehusene.
– Behov for generalister på små og styre sykehus
– Om de små og mellomstore sykehusene skal legges ned, og folk flyttes inn til byene, er kanskje ikke behovet for generelle kirurger så stort. Om vi skal fortsette som i dag, er behovet der. Det er opp til de folkevalgte hva de ønsker, sier John Christian Glent, leder i Forening for unge kirurger (FUNK) til Nationen.
Han har ikke bare de unge kirurgene i ryggen, men også paraplyorganisasjonen Norsk kirurgisk forening.
Nødvendig for drift
Glent sier at Norge av geografiske årsaker er avhengig av et desentralisert akuttkirurgisk tilbud – noe de om lag 30 små og mellomstore sykehusene sørger for i dag.
LES OGSÅ: Uværet viser at vi trener akuttkirurgi
Men også ved store sykehus er det behov for generalister, mener han.
– Vi har behov for en generalist på store så vel som små sykehus, som kan ta seg av de vanligste akutte tingene og de vanligste planlagte tingene, og ha kompetanse på det. De kan opprettholde drift og ta unna de lange køene på prosedyrer av generellkirurgisk art. Skal man opprettholde drift på sykehus rundt i landet, må det til. Enkelt og greit.
Foreslår å utdanne akuttkirurger
Kirurgene ber nå Helsedirektoratet opprette en egen spesialitet innen akuttkirurgi eller generell kirurgi, som kan møte lokalsykehusenes behov.
– Vi kunne sett for oss en hovedspesialitet som het akuttkirurgi. Kirurgene skal være vaktkompetente, ha traumekompetanse og sikre det akuttkirurgiske tilbudet rundt omkring i landet, sier Glent.
Hans inntrykk er at mange leger vil være interessert i å spesialisere seg i akuttkirurgi.
– Det kan være leger som kan tenke seg å jobbe utenlands, for Forsvaret eller vende tilbake til hjemplassen, sier han.
Fram til 2022 vil det bli utdannet generelle kirurger i Norge. Spørsmålet er hvordan spesialiseringen vil slå ut etter det.
LES OGSÅ: Eirik (6) overlevde mot alle odds
Glent sier legene i utgangspunktet støttet å legge ned generell kirurgi, fordi premisset var at en ny fellesdel skulle sørge for vaktkompetanse.
Roper varsku
«Vi har behov for en generalist på store så vel som små sykehus.»
– Det får man ikke til, fordi man ikke lærer nok på to år til å ha vakt rundt i det ganske land alene.
Dermed er mage- og tarm-kirurger (gastrokirurger) løftet fram som de vaktkompetente legene i forslaget til nye læringsmål.
– Blir forslaget stående, vil bare gastrokirurger gå vakt på de ikke-seksjonerte sykehusene. Du vil måtte ha fullt vaktteam med gastrokirurger på hvert sykehus. Vi er ikke i nærheten av å kunne utdanne så mange.
Helsedirektoratet åpent for innspill
Helsedirektoratet har sendt forslagene til læringsmål i ny spesialistutdanning på høring, med høringsfrist 1. april.
Randi Forfang, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, sier det er viktig med innspill, slik at det faglige innholdet blir best mulig.
– Forslagene til læringsmål for de 45 spesialitetene er utarbeidet av Legeforeningens spesialitetskomiteer. Vi er kjent med at det er innvendinger til forslaget som er ute. Vi oppfordrer til å komme med dem i høringsprosessen, sier hun.
Turnusleger begynner med den nye spesialistutdanningen høsten 2017, mens spesialisering i ny fellesdel starter høsten 2019.
Utdanningsforslag preger debatt om akuttkirurgi
Det nye forslaget til spesialistutdanning preger også debatten om hvilke sykehus som skal ha akuttkirurgi og ikke.
Universitetssykehuset Nord-Norge Narvik er et av sykehusene der akuttkirurgien blir vurdert kuttet. En prosjektgruppe vurderer for tida tilbudet, og skal etter planen legge fram sin konklusjon 2. mars.
I et referat fra gruppas møte i januar kommer det fram at Helsedirektoratets nye forslag til utdanning preger diskusjonen.
«Betydningen av ny spesialistutdanning og når effekter av denne vil slå inn lokalt, ble diskutert. Særlig er utfordringen knyttet til at generell kirurgi opphører, og etterspørselen etter bløtdelskirurger dermed vil øke», står det i referatet.
LES OGSÅ: Venstre verner Flekkefjord-akutt
Leder i Norsk kirurgisk forening Inge Glambek sier til Nationen at det nye forslaget til spesialisering ikke kan brukes som et argument for å sentralisere akuttfunksjoner ved norske sykehus.
– Det er ikke et argument. Det er en politisk påstand og en selvoppfyllende profeti, sier han.
Høies rådgivere vil sentralisere
Helse- og omsorgsminister Bent Høies faglige rådgivningsgruppe for sykehusstruktur skrev i sin rapport i mai 2015 at det eksisterer et tidsvindu på kanskje fem til ti år som må brukes til å etablere framtidens sykehusstruktur.
Ekspertgruppa begrunnet behovet for endringer blant annet med mangelen på generelle kirurger i framtida.
“Fortsatt har mange kirurger som arbeider i små norske sykehus generell kompetanse og kan utføre flere ulike inngrep med god kvalitet. Problemet er at det ikke utdannes nye generelle kirurger, den generelle kompetansen opprettholdes ikke og dagens modell med akuttkirurgi på så mange sykehus blir mindre og mindre stabil”, står det i rapporten.